Når en forfatter trenger noe mer …

… enn tid, fantasi, inspirasjon og en fabelaktig bokidè … hva da? Jo, da takker man ja til et boksamarbeid.

Det har blitt noen år siden nå. Åtte, for å være helt nøyaktig. Åtte år og en måned for å være pinlig nøyaktig. At «Joker til høyre» ble lansert. At politiførstebetjent Thor Due ved lensmannskontoret i Valdres fikk utføre heltedådene sine i en egen bok. Senere har han figurert i noen noveller her og der, men en hel bok har han ennå ikke blitt tildelt for å oppklare nye mord og andre herlige fiktive forbrytelser.

Å leve som forfatter i samme lokalsamfunn og miljø som din egen skapte krimhelt, er spesielt. Særlig når dette lokalsamfunnet er lite. Som Valdres. Hvor mange ganger jeg har servert løgner på spørsmålet: «Kommer det en ny Thor Due-roman snart?», vet jeg ikke. Men det er mange. Det har ikke vært sant en eneste gang jeg har svart «ja» på det spørsmålet. I åtte år og , en måned og 17 dager.

Jeg har et påbegynt manuskript, jeg har det. Men det er ikke sikkert det noen gang blir ferdig. Så … Thor Due må nok vente.

Latskap, ja? Sa du latskap? Ja … jo … Kanskje … men jeg kan forklare – om du er interessert.

Å skrive om Thor Due har gitt meg mange fine nye venner. Lesere, anmeldere, forfatterkolleger og skattemyndigheter.

Leserne har blitt mine beste venner. Anmelderne har jeg lyst til å kalle venner, fordi de har vært så snille. Forfatterkollegene er jo egentlig en slags konkurrenter, men tross alt kolleger. Og skattemyndighetene … eh …

Jeg fant ham på data. I en blogg. En fellesblogg ment for forfattere og ivrige lesere. En kollega. En forfatterkollega. En forfatterkollega som skrev seriøs litteratur. Biografier. En professor … bortimot.

«Hadde det ikke vært kult å gjøre en bok sammen?» sa han. En gang. Over en øl. Eller to. «Jeg har lyst til å skrive en historie som handler om Alfred Russel Wallace.» sa han. «Blir du med?» «JA!» sa jeg …

Det er snart åtte år siden. Og vi skrev en bok sammen. En helt fabelaktig historie, for å si det beskjedent. En bok hvor vi begge har fått boltre oss i vitenskap, gamle arkiver, masse drap, jakt etter et gammelt brev over flere kontinenter, Midt-østenpolitikk, kjærlighet, begjær … you name it. Vi er på land, under vann, på vann, i lufta.

Fyttirakkern det har vært moro.

Frode Skarstein heter han. Biolog og forfatter. Vi har samarbeidet om et bokmanuskript i åtte år. Og nå kommer den endelig mellom to permer. Til høsten. Seleksjon. Jeg gleder meg noe vanvittig til å dele historien med dere. For dette er det beste arbeidet jeg noen gang har lagt ned. Og det skulle bare mangle. For bedre medforfatter enn Frode, er det nok ingen forfatter som er forunt å ha.